Wikipedia:Introduksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ser du «rediger» over? På Wikipedia kan du redigere artikler akkurat nå, selv uten å ha logget inn. For en oversikt over fordelene ved å registrere seg, se Wikipedia:Hvorfor registrere seg.

Hva er Wikipedia?

Klikk rediger for å endre en artikkel

Wikipedia er en encyklopedi eller et konversasjonsleksikon skrevet av mange forskjellige bidragsytere. Mange mennesker bruker mye tid på å forbedre Wikipedia. Alle endringer som gjøres på Wikipedia tas vare på både i hver enkelt artikkels historikk, og på siste endringer. Upassende endringer fjernes nesten alltid med en gang.

Hvordan kan jeg hjelpe?

Ikke vær redd for å redigere artikler – alle kan redigere, og vi oppfordrer sterkt til at du deltar (men ikke gjør hærverk)! Finn noe som kan forbedres, enten i innhold, grammatikk eller formatering, og fiks det.

Du kan ikke ødelegge Wikipedia. Alt kan fikses eller forbedres senere. Så sett i gang, rediger en artikkel og vær med på å gjøre Wikipedia til den beste informasjonskilden på Internett!

Gjør din første endring nå:

1. Klikk rediger ovenfor
2. Skriv et eller annet, prøv gjerne ut noen av redigeringsknappene
3. Klikk lagre siden for å lagre endringen din
   … eller «forhåndsvisning» for å se hvordan de blir seende ut

Merk at testredigeringene dine ikke blir stående for alltid, da siden jevnlig tømmes for redigeringer.

Neste: Lær mer om redigering >>

Testredigeringer …

HAUGENES-SLAGET

Haugenes-slageter et samlebegrep for en rekke slag som forløp seg i Haugenes,sannsynligvis i år 1339. Slaget var lenge neglisert og ansett for å være en perifer og mindre betydningsfull detalj i Norges-historien. De siste årenes funn har imidlertid avdekket en rekke sensasjonelle funn omkring slagets betydning. Ikke bare var slaget forut for sin tid når det gjaldt dets taktiske og teknologiske aspekter. Slaget markerte også slutten på Haugenes, som inntil da var en autonom stat og Europas ledende stormakt innenfor ulike vitenskaper, deriblant agrar- og indisutriteknologi. Slaget delte Haugenes i 1 og 2. Selv den dag i dag, hvor Haugenes fremstår som et høyst ordinært lite tettsted i Grimstad kommune (Aust-Agder fylke), opererer man med begrepene Haugenes 1 og Haugenes 2. (Senere, på 2000-tallet, har også Haugenes 3 tilkommet. Haugenes 3 har imidlertid ingen historisk legitimitet.

Utvikling til strid

Relativt lite vites om alt det bakenforliggende som førte Haugenes ut i borgerkrig. Svartedauen og dansketid destruerte det aller meste av skriftlige kilder, men det vites med sikkertet at skriftspråket i Haugenes på 1300-tallet var usigelig sofistikert, utbredt og velbrukt innenfor historieskriving. Et pergament funnet i Bøkeskogen i 1998, impliserer at det var en konfliktlinje som vedrørte hvorvidt man i Haugenes skulle satse på økologisk eller industrielt rettet landbruk, hvilket trolig har medført at en av agrarnasjonalistene fra det vestlige Haugenes (Haugenes 2 i kontemporær tid) stjal en gris fra statsoverhodet, Siggen Faulesen. Dette utløste krisemøtet i nasjonalforsamlingen Haugagard, som det presumeres at befant seg på samme sted som den nå nedlate nærbutikken "Haugenes Mat" stadig befinner seg i våre dager. (Anno 2008). Hvorledes krisemøtet forløp seg er uvisst, men det er relativt åpenbart at alle forsøk på diplomati og forsoning mislyktes stygt. Agrarnasjonalistene samlet seg i øst, og erklærte seg som løsrevne. Faulesen aksepterte dette ikke, og erklærte umiddelbart krig. Etter en dag var Faulesens mektige hær samlet, og marsjerte mot Haugagard. Målet var å ved makt tiltvinge seg alle eiendommene i øst, og nasjonalisere landbruket. Faulesen forventet trolig en snarlig og betingelsesløs kapitaluasjon, med den mkom aldri. Idet hans mekaniserte kavaleri ankom Haugagard, så han at agrarnasjonalistene hadde samlet seg på motsatt side, med anslagsvis 700 mann, 600 kvinner og 20 dresserte krigsfugler, såkalte "faulemaulåre". Krigen var et faktum.

Første dag Haugenes Vest viste seg raskt å være knusende overlegne. Ved hjelp av dampdrevne panservogner (konstruert over 400 år før den industrielle revolsujon) og hester avlet opp på økologiske tranebær, omringet de uten altfor store anstrengelser Østsidens flanker. Faulemaulåerne skapte riktignok panikk blant Vestsidens bakre rekker, men i mangel på oppfølgingsstyrker var det ikke all verdens de fikk utrettet. Etter få timer måtte Østsidens soldater blåse til retrett, og flykte over sletta bak Haugagard. 100 av deres soldater ble liggende igjen på slagmarken, og det hevdes at Vestsidens soldater brukte innvollene deres i en meget spesiell og bestialsk sjokoladekakeoppskrift som de bakte for å feire seieren, som de antok at ville være endelig i løpet av kort tid. Lite visste de om hva de hadde i vente den påfølgende dagen ....